Gamle Bodø-minner 1

Av Lena Frivik  Kristensen                                                   Nordlandsposten  29.november 1971

Nå har vi i flere år med glede lest Marie Bjørnlies epistler fra det gamle Bodø, så nå fikk jeg selv lyst til å skrive litt fra vår barne og ungdomstid. Etter de stormfulle dager vi har hatt i det siste, kan det passe å fortelle at stormer og orkaner hadde vi nok av i gamle Bodø. Da hendte det rett som det var etter en stormnatt at lysstolper, ledningsnett, hagegjerder, trær og takstein sperret gater og fortau.

På skoletrappa sto gamle, snille Bjørnslie og ba ungene gå pent hjem og holde seg i hus til været bega seg, for på skolen var det hverken lys eller varme. For oss unger var uværet en spennende opplevelse, og med mor i spissen, og minsteungen i tau, dro vi ned på kaia eller ut på moloen for å se det betagende og nifse skuespill når elementene raste som verst. Og springfloa jaget oss opp mot torvet. For ikke å snakke om når stormen stilnet og vi fløy fjærelangs for å finne vrakgods.  Å for en fryd da vi fant en hel gris og vi lurte på å lage et kjempebål og steke kjøttet i glørne. Det ble det heldigvis ikke noe av, og det sparte vel snille doktor Lund for mange sykebesøk.

Ja, legemangel var det ikke i gamle Bodø, byen hadde 2 koselige «husleger», Lie og Lund som alltid hadde tid å ta seg av både store og små plager. Men så rendte jo ikke folk i tide og utide til legen, man hadde da «Hoffmannsdråper», «Sloans liniment» og tjæresalve som universalmidler for de fleste plager, og som sagt: «Tiden leger alle sår!» Nu bruker man alt for mye tid til å sitte i venteværelset til legen, og det blir man ikke friskere av.

Underholdningslivet var et kapittel for seg. De fleste foreninger hadde sitt eget teaterlag, og kviet seg ikke for å sette opp de største skuespill, og revyer forfatte av byens egne poeter. Alt fremført en uke til ende for fulle hus og stormende jubel, for alle mann gikk av huse for å støtte en god sak og more seg selv. Hvem kan vel glemme dr. Johnson som den fandenivoldske festlige Per Gynt. Arne Berg og Sigvart Hagen. Magda Øiesvold og mange, mange flere av byens faste «skyespillerstab», ja, det kunne vel skrives historie om mer eller mindre utilgjengelige. Den gang var det små ting som frydet og gledet, og man var selv med å lage moroa. Nå er det TV, radio, fart og tempo, som regjerer alt og alle og vi følger motstrebende med, men klamrer oss til minnene om de gode rolige og deilige dager vi fikk lov å oppleve.

Vårt lille Bodø hadde jo også føling med de triste vanskelige 30-åra, men de siste åra før krigen blomstret byen opp. Folk fikk råd tll oppussing og maling av husene sine, skiftet ut gamle møbler, kokeovner og diverse, så byen skinte om kapp med solen. Den skjønne maidagen da tyskerne la alt i grus for oss. Og i ruinene dominerte de nye elektriske komfyrene folk hadde kostet på seg.

Vel ble vår nye by både vakker og staselig, men vi savner den småkoselige hyggen for hverandre og hjelpe når det knep. Nå ser man mest fremmede fjes og folk er redde for å komme hverandre for nær, småbysjarmen er i ferd med å forsvinne dessverre.

I det hele var livet i det gamle gode Bodø mindre komplisert enn nå, man hadde seg sel og hverandre å stole på i glede og sorg. Ved begravelser var det slekt og venner som ordnet med pynting av kapell, gravøl og alt som hørte til, og mange husker vel Anna Benoni med einersekken på ryggen, eineren ble hakket opp og strødd foran kapelltrappen.

Og hvor mange ganger var vi ikke med og pyntet til bryllup i kirken med hvit løper, friske bjørkegreiner og markblomster, og det å overvære bryllupsseremonien var jo en del av våre små gleder.

I byen var det flere familier som hadde fjøs med kyr, geiter og høns, og jeg husker ennå vinterkvelder med sprakende kulde og flammende nordlys. Vi unger sprang på «luggføret» utover til gamle kinoeier Jørgensen og hentet melk, og en annen gang en pose høyfrø som mor brukte mot gikta. Det var også flere

Bodø får førsteklasses restaurant

Håndverkerrestauranten åpnes over påske

Artikkel fra Nordlandsposten 1949

Det er jo ikke skryt når en sier at det nye Bodø som reiser seg av ruinene får et moderne og tids. messig preg.  Etter hvert rykker byens forskjellige firmaer inn i vakre i praktiske lokaler hvor publikum kan bys den beste service. Vi har fått flotte hoteller som helt ut tilfredsstiller tiden krav og nu skal også Bodø få en førsteklasses restaurant. Byen har i grunn manglet et slikt etablissement, men nu kommer det.

Over påske åpner håndverkerrestauranten og byen vil dermed få et sted som man kan være stolt av. Restauranten har fått et meget smakfullt og morsomt lokale i rotunden i den nye «Håndverkeren». Rammen enkel og tiltalende og det samme kan sies om utstyret. Man kan sitte i behagelige lave sofaer og lokalet har i det hele et intimt og koselig preg som gjør at publikum sikkert vil like seg der.

Ves siden av det egentlige restaurantlokale er det en mindre sal som kan brukes til kafe om dagen og om kvelden kan den leies ut til sluttede selskaper. Det er som kjent restauratør Arne Tveraabakk som skal drive håndverkerrestauranten. I ham har hånverkerforeningen fått en førsteklasses fagmann som øyensynlig også har de egenskaper som skal til for å drive et slikt etablissement på en tilfredsstillende måte.

Det er all grunn til å lykkeønske både foreningen og byen med dette tiltak og publikum vil også vise at det setter pris på det. Håndverkerrestauranten har alle chanser til å bli et yndet og søkt sted av Bodøfolk når de skal «gå ut» en kveld, og i rent turistmessig henseende er det av den største betydning at byen har en moderne og førsteklasses restaurant.

Nordlandsposten 13.april 1949

Norrøna Cafè og Hotell

Litt historie om Norrøna cafe og etterhvert hotell.

Den gamle Norrøna cafe startet 13.Mars 1913 i den gamle prestegården av restaurtør Johan Iversen. Den var et velrenomert etablissament og var den første cafen i Bodø med firemanns orkester.

J.Iversen drev også Hotel Metropol, utfartsstedet Mælen. Styrte også resturang Anthenæum i noen år. Etter at han aviklet de øvrige etablissementer, konsentrerte han seg om driften av Norrøna cafe. Den ble flyttet over Torvgaten i Mai.1921 til Tandbergs gård en kortere tid og siden ble den drevet i andre etasjen i Christian Jakellns gård i Torvgaten.

I Begynnelsen av 1930 tok Iversen over Baker Lillegårds bygning i Kirkegaten 4, som han drev til brannen 1940.

  

Bildene: Til venstre helsides annonse i Nordlandsposten fra 1916, til høyre, Perretgården i krysset Torvgata - Storgata,hvor de holdt til de første årene.

    
Bildene:  Begynnelsen av 1930 tok Iversen over Baker Lillegårds bygning i Kirkegaten 4, som han drev til brannen 1940. Bygget ble renovert og ombygget og ble utseende som bildet til venstre viser. Bildet i midten viser ruinene etter Norrønas første sted, perretgården etter bombene i 1940 og til høyre ser vi den provisoriske brakken på Snippen som det ble drevet fra frem til det nye bygget kom etter krigen.

Muligens var det provisorisk drift i Godtaasdgården?? i Parkveien før han flyttet inn i Brakken på Snippen. Johan Iversen døde i 1940 så Amanda Iversen overtok driften med god hjelp av sin eldste datter. Hun bygde opp Norrøna som vi kjenner/kjente i 1947 med utvidelse mot sandgt 1958 og spisesalen i bakgården 1961. Amanda døde i 1960.

Eieren av Norrøna hotel setter opp SAS hotel i 1971 som de leier ut til SAS hotels, samtidig legges hoteldriften ned på Norrøna. Men bare etter noen måneder er kapasiteten dobbelt så høy en forventet på SAS hotel så de åpner Norrøna igjen for sommerdrift.


    



  

 

Tandberggården

Tandberggården fra 1904, byens flotteste bygg noen gang?

Bildet på Facebook

Tandberggården fra 1904, byens flotteste bygg noen gang?

Bygget sto ferdig i 1904, og byggherre var V.O.Tandberg, som var en av byens mest fremterdende forretningsmenn. Hans sønn, Vedbjørn Tandberg, ble født i 1904 og hans barndomshjem var i nettopp dette bygget. I et lydopptak fra NRK, kan du høre Vebjørn forteller om sin fars forhold til Bodø.
Vedbjørn Tandberg bygde opp en mønsterbedrift, Tandberg Radiofabrikk. Les gjerne også denne samlingen av avisartikler om Tandberg her.
Like ovenfor torvet, på 1930-tallet en gang i krysset Storgata-Torvgata. Der var Tannlæge Soleglad og i nermeste bygg ser vi Nordland Husflidsforening. I samme bygg startet også Nordlandsbanken(privatbanken) sin virksomhet fra 1893. Her har Urmaker Klette også holdt til på samme adresse, så godt som hele sine over 100 år.
Bortenfor Tandberg var Otto Koch, søstrene Svendsens kolonialforretning, O.Johanson og M.Tjærandsen. I det 4. bygget, inkl, Tandberg, lå byens første "Kaffistova" i 2. etg.

    
Bildet på Facebook                         Før 1920, se Facebook          Ved torvet rundt 1980 (Facebook)

 


 

Ramson ved Torvet

Ramsons forretningsgård lå i vetskanten av torvet.

Etter dagens Bodøkart, ville dette vært i Kochbygget. Kirkegata er i forkant av bygget, mens Sjøgata er på høyre side.

Elias Ramson kom til Norge i 1884 og slo seg ned i Bodø, hvor faren bodde. Under sessongene drev han forretnining også i Lofoten og Vardø. Etter å ha vært ute av Norge en tid, kom han tilbake i 1893, da hadde han giftet seg med Kløara Akermann (f. 1865), fra Russland. Denne gang slo de seg ned i Christiania, hvor de fikk datteren Betty og sønnen Benno.

I 1898 flyttet Ramson tilbake til Bodø, der de yngste barna er født. Han ble medinnehaver i farens forretning, som han overtok ledelsen av i 1904, og ble eneinnehaver fra 1913. Han bodde i Bodø frem til 1925, da flyttet han til hovedstaden igjen.

Ramson ved medlem av Det Mosaiske Trossamfunn og på slutten av 1930 tallet var han menighetens forstander.

Elias Ramson døde i 1941 og familiens navn er knyttet til et legat for trengende i deres trossamfunn. Eldste sønn, Benno ble deportert og henrettet i Tyskland i 1943.

   

Etter at Ramson forlot byen like før krigen, ble gården overtatt av Nilsen-Nygaard.

 

Ved torvet i gamle dager

Torvet og parti av Storgata vinteren 1880.

Bildet på Facebook

Bodø, Torvet og Storgata med forretningsgårdene fra Koch til Sundem. Bildets bakside er merket med nummer og gårdeiers navn. Legger til noen opplysninger om de forskjellige gårdene: 1. Otto Koch, forretningen holdt til her frem til bombene falt i 1940, (se annet bilde fra fb). 2. O.Johannesens gård, denne lange lave bygningen ble senere overtatt av V.O.Tandberg, som i 1904 flyttet inn i nytt bygg på samme sted (se facebook). Torvgaten/Indre Hernesvei ble da også åpen fra Torvet til Saltenfjorden.3. O. Bernhofts gård, denne gården er omtalt her tidligere som Perretgården (se egen artikkel). 4.Axel Johnsens gård, i denne gården kom senere Øiesvold og Glasmagasinet (se bilde). 5. Fredriksens gård.I denne gården etablert Sundems Bokhandel seg og holdt til der til bombene slettet ut alle disse husene. (se bilde fra rundt 1910). I dag vil dette være omtrent fra O.Johanson til Cubus i Glasshuset.

En liten historie om Sundems Bokhandel.

Sundem ble etablert i 1861 av Numedølen Henrik Sundem og reiste en tid som Skrepphandler, vesentlig med bøker men også andre varer. I 1850 årene hadde han Leilighetsvis utsalg i Bodø, hvor han også leiet bod. Fant så ut at det gikk ann å bosette seg i byen, og i 1860 kjøpte han en gård som sto på Straumen i Vefsn og var oppført der i 1806. Denne gården flyttet han til Bodø og førte den opp i krysset Storgata og Kirkegata. 1 Januar 1861 løste han handelsbrev og åpnet bokhandler. I 1879 kjøpte cand.pharm. Oscar Fredriksen bokhandelen av Sundem. Les videre her.

    

De tre bildene ovenfor er fra ca. 1910, 1920 og 1959-
 

Diverse bilder fra torget.

 
Torvet 1908-1913
 


 

Perretgården før krigen

Perretgården før krigen, mulig tidlig på 1930 tallet. Mange kjente firmaer har hatt tilhold på denne adressen i krysset Torvgata-Storgata, både før og etter krigen.



Klikk på bildet for fullsidevisning.

I dette bygget ser vi blant annet Gullsmed Eivind Voigt, Forretningen til Marius Perret og Urmaker Jakob Klette. Klette startet sitt firma allerede i 1906 og har med unntak av helt i starten, hvor de holdt til et kvartal lengre opp i Storgata og under krigen, vært lokalisert til denne adresse hele tiden, også i dag. Under Klette er det her en Blikkenslager, men like før krigen hadde Olaf Brunæs sin kolonialbutikk her. I 1893 ble Nordlandsbanken (Nordlands Privatbank), etablert og holdt til her de første 6 år. Norrøna Cafè har også vært i dette bygget. Tidlig på 1900 tallet drev H. Toorjul forretning i dette bygget. Torjuul skal vistnok ha vært første bestyrer av Samvirkelaget i Bodø, som ble etablert i 1916. På 1960/70 tallet husker vi nok beste Melkebaren på dette hjørnet, og i dag finner vi en nyere utgave av Melkebaren.

   

Tre bilder fra den nye Perretgården som ble satt opp etter krigen, fra 1960 tallet, rundt 1980 og fra 2015.


  

Ruiner etter Perretgården

 

Ny blogg!

Hei. Dette er et forsøk på litt informasjon.

Tanken er å bruke den informasjonen vi får gjennom kommentarer til de enkelte bilder vi har i Facebookgruppa "Bodø før og nå". En del bygninger og steder rundt om i Bodø, har vi nå fått inn en mengde bilder og kommentarer til, og det er dette jeg her skal forsøke å gripe tak i, altså samle informasjon som er spredt rundt i gruppa i løpet av de årene vi har vært aktive.

Etter hvert som mine blogg-innlegg blir publisert, håper jeg på hjelp til å rette opp feil og ikke minst, flere relevante opplysninger som kan redigeres inn i innleggen i ettertid.

 

 

 

Anne Schjølberg Utrolig interessant og morsom tråd og FB-side! Jeg lærer så masse nytt om slekta mi, (jeg er barnebarn av Ragnar S.), og om gamle og nye Bodø, byen som mine foreldre alltid lengtet tilbake til, og snakket så mye om. BODØ før og nå er veldig bra👍

Arne Engmo En Elisabeth Bjelvin Solvold skrev en studentoppgave ved Bodø lærerhøgskole i 1990: "Solvold - en bygnings historie og fall 1878-1968.", men jeg har ikke funnet ut mer til nå.

 

  

 Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som  blogger eller har blogget før.Til meg, fra Blogg.no :) 🌅

 Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte  supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Januar 2017 » Oktober 2016
Arne Engmo

Arne Engmo

65, Bodø

En godt voksen fyr som med årene er blitt, kanskje godt over gjennomsnitt, interessert i min lokalhistorie.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits